Folkefinansiering og forbrukslån – delingsøkonomien kommer for fullt

Snart kan du ta opp forbrukslån der pengene kommer fra naboen din. Og det uten at du trenger spørre naboen om å få låne. Crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk, er et fenomen som kommer til å konkurrere med bankene.

Prinsippet bak folkefinansiering

At noe er folkefinansiert betyr kort og godt at mange bidrar til å finansiere et prosjekt, oppstart av selskap, utvikling av teknologi, kunstarrangementer, innsamling til et veldedig formål, eller hva som helst som krever penger. Det er ikke feil å si at innsamlingsaksjoner er en form for crowdfunding. Du kan selv be om å få folkefinansiert for eksempel en ny bil, om du er frekk nok til å avertere ønsket ditt. Spørsmålet er selvsagt om noen gidder å gi deg penger uten å få noe igjen.

En selvfølge at dette vil konkurrere med bankene

Å få noe igjen er nøkkelen når prinsippet skal tas ut i for eksempel bankmarkedet. Tenk deg at du har 100 000 kroner på sparekontoen din, der du får usle 2% renter i året i avkastning. Per i dag er renteinntektene så lave at den generelle prisøkningen i Norge gjør at sparepengene dine blir mindre verdt desto lenger de står på kontoen. Hva om du i stedet lånte de ut til noen som er villige til å gi deg hele 8% avkastning i form av renter?

Problemet er at du ikke har noen garanti for å få tilbake pengene. Her kommer selskap som Perx inn. De er allerede på markedet i Norge, og har som mål å bli store innen forbrukslån som er folkefinansierte. Perx er ingen bank, men mellomleddet mellom den som vil låne ut penger, og den som vil låne.

Risiko for den som låner ut penger

Funksjonen til slike selskap er å redusere risikoen til utlånerne, sørge for at de med lånebehov får finansiering, samt tjene en slant selv på formidlingen. Mellomleddet står dermed for kredittvurdering av låntakerne, på samme vis som en bank ville gjort det.

Likevel er dette en smule mer risikosport enn om en bank står for finansieringen. Risikoen ligger imidlertid ikke hos låntakeren, men hos de som skyter inn pengene. En bank tåler å tape på et forbrukslån eller to, mens for de som har sparepenger vil det svi langt mer om låntakeren ikke gjør opp for seg.

Muligheten for avkastning gjenspeiles i risikoen

Derfor kan vi forvente at folkefinansierte forbrukslån vil følge de samme prinsippene som de vi ser hos bankene når det gjelder fastsettelsen av rentetilbud. Personer som anses som kredittverdige får låne, men renteprosenten differensieres. Har du høy kredittscore får du lavere renter. For utlåneren betyr dette at de kan selv velge kategori av risiko. Er de grådige aksepterer de å låne ut til søkere med høyere risiko for mislighold enn de med lavere risiko.

Uærlige låntakere slipper ikke unna med én gang

Selskap som Perx vil ta saken videre, akkurat slik bankene gjør det, dersom lånene misligholdes. At det er privatpersoner som låner ut betyr ikke at ikke norsk lov gjelder. Inkasso kan iverksettes, betalingsanmerkninger registreres, og namsmannen kobles på saken. Men, i de tilfellene der gjelden ikke lar seg inndrive så lett, for eksempel fra personlige konkurser, kan investorene bli sittende igjen med svarteper.

Svenskene er allerede i gang

I Sverige har folkefinansierte forbrukslån vært en realitet siden 2014. Den største aktøren heter Lendify. Selskapet har formidlet over 1 milliard svenske kroner i forbrukslån til kunder som ikke ønsker å ta turen innom bankene. Det har de prestert i løpet av kun 18 måneder, og med en konstant og kraftig vekst hvert eneste år.

Lendify er en suksesshistorie så langt, og nye aktører vil inn på dette markedet. Så lenge du funker i Sverige, kan du være sikker på at det kun er et tidsspørsmål før vi ser det samme i Norge.

Har vært prøvd i Norge før

Utlån via folkefinansiering har vært prøvd ut i Norge av selskapet Trustbuddy. De tilbydde forbrukslån uten sikkerhet til et knippe mennesker, før stakk til Sverige etter en krangel med norske finansmyndigheter. I Sverige gikk de for øvrig konkurs i 2015. Da stod det igjen sure investorer som til sammen tapte over 300 millioner svenske kroner.

DNB er allerede mellomledd for folkefinansierte prosjekter

Folkefinansiering i bankmarkedet er ikke bare noe som passer til forbrukslån. Gjennom for eksempel DNBs portal Startskudd, og hos selskapet Folkeinvest kan du få finansiert mer forretningsartede prosjekter. Sistnevnte ble nylig stengt ned av Finanstilsynet, til stor forargelse hos norske gründere og næringslivsledere.

Det finnes også andre norske selskap som driver med det samme, innen ulike nisjer. I tillegg kan du få folkefinansiert all verdens idéer og prosjekter gjennom utenlandske mellomledd, som Kickstarter og GoFundMe.

Det at DNB er med og posisjonerer seg allerede nå sier litt om hvor bankmarkedet kanskje tar veien. I en digitalisert verden ser vi at gamle forretningsmodeller står for fall. Kanskje det samme skjer innen bank og finans?

Fremtiden blir nok en miks

Banker som Santander, OPP Finans og Bank Norwegian, alle blant de største aktørene for forbrukslån uten sikkerhet, trenger likevel ikke begynne å legge ned virksomheten med det første. Folkefinansierte lån har mange fordeler, og vil definitivt kunne konkurrere prismessig, men det er også en del ulemper for låntakerne. Blant annet at det er vanskelig å få lån så lenge det ikke finnes nok personer som er villige til å ta litt risiko.

Likevel er det temmelig brennsikkert at dette blir et akseptabelt alternativ etter hvert. Den kanskje mest positive virkningen kan bli at bankene får en ekstra konkurrent. Det vil kunne presse prisene på forbrukslån nedover, noe som vil komme deg og meg til gode.

Details

Dette ser bankene på før de gir deg forbrukslån

Lurer du på om du vil få ja eller nei på søknaden om forbrukslån? Vi går igjennom alle faktorene bankene ser på før de gir deg svar. Mange av disse er det greit å være klar, både fordi du kan påvirke saksbehandlingen, og for å unngå å kaste bort tid på søknader om refinansiering hos banker du vil få nei hos.

Krav til alder

Det laveste alderskravet er at du er myndig, altså 18 år. Den grensen finner du kun i et fåtall banker. De fleste har enten 20 år, 23 år eller 25 år som laveste krav. Hos noen banker er ikke dette nødvendigvis ”hugget i stein”. En person på 24 år, som har god betalingshistorikk og betalingsevne, vil sannsynligvis kunne få innvilget et lån i en bank som opplyser at alderskravet er 25 år.

Mange banker oppgir også en øvre aldersgrense. I disse tilfellene er det vanlig at alderen pluss lånetiden ikke skal overstige for eksempel 80 år. Noen kan også ha for eksempel 75 år som maksimumsalder på nedbetalingslån uten sikkerhet. For andre grupper, slik som studenter med lån i Lånekassen er det spesielle regler som gjelder. Den akademiske nyhetssiden Khrono.no meldte forleden dag at Lånekassen vurderte å heve aldersgrensen for når studiestøtten forkortes. For øyeblikket er grensen satt til 45 år.

Krav til inntekt

For små lånesummer, og fra noen banker, finnes det ingen minstekrav til inntekt. Imidlertid forutsettes det at du faktisk har noe inntekt, og at denne er fast. Som inntekt regnes også trygd. De fleste banker setter imidlertid et minimumsbeløp. Variasjonene her mellom bankene er normalt mellom 100 000 kroner, og opp til 250 000 kroner hos de strengeste.

Inntekten og andre forhold innvirker på hvor stort lån du kan få, selv om du tjener nok til å klare minstekravet.

Krav til nasjonalitet og bosted

For å få et lån uten sikkerhet i en norsk bank må du enten være norsk statsborger, eller bosatt i landet dersom du har statsborgerskap i et annet land. Utlendinger må i tillegg ha fast adresse i Norge (må ha såkalt D-nummer). Det er også vanlig å kreve at personer som ikke er statsborgere har skattet i Norge i minst tre år.

Betalingshistorikk er også viktig

Nesten alle banker krever at søkeren ikke har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Betalingsanmerkninger er noe som vil vises i de innhentede kredittopplysningene. Når det gjelder inkassosaker er bankene avhengige av ærlige svar i søknaden.

Kredittsjekket og kredittvurdert

De fire punktene ovenfor er noe du selv opplyser om i søknadsskjemaet. Det du oppgir blir kontrollert av banken når de behandler søknaden din. Dette er offentlig tilgjengelig og samles hos såkalte kredittopplysningsbyråer. Herunder innhentes også kredittscoren din, som er en utregning for å bedømme risikoen ved å låne deg penger. De innhenter også andre relevante opplysninger, slik som gjeld med tinglyst pant, og inntektsopplysninger fra skatteetaten.

Det første spørsmålet som banken avgjør om du i det hele tatt kan få låne. Dernest ser de på om lånestørrelsen er noe du vil klare å tilbakebetale.

Retningslinjer fra Finanstilsynet

I tillegg til sine egne rutiner og bestemmelser for utlån og vurdering av søkerne, må bankene forholde seg til myndighetenes retningslinjer. Finanstilsynet sørger for at bankene ikke bare går etter profitt, men også tar hensyn til at låntakere ikke skal få økonomiske problemer.

Dette er de mest relevante retningslinjene:

  • Låntakeren skal ikke ha en samlet gjeld på mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Låntakeren skal kunne tåle en renteøkning på minst 5 prosentpoeng av samlet gjeld.
  • Låntakeren skal penger til livsopphold etter at alle utgifter til lån er betalte, også etter en eventuell renteoppgang på inntil 5%.
  • Bankene bør unngå å yte usikrede lån med løpetid på mer enn 5 år.
  • Fleksible lån (rammekreditter), der hele kreditten er trukket/brukt, bør konverteres til nedbetalingslån med fem års løpetid.

Helheten av vurderingene avgjør

Den samlede vurderingen vil bestemme om du får låne, og hvor mye. Det du kan være oppmerksom på her er at selv om du møter alle kravene for å få låne i en spesifikk bank, kan du fortsatt få avslag. Som oftest har du da søkt om et lånebeløp som banken anser som uforsvarlig å låne ut. Noen banker gir da et lånetilbud på en lavere sum, mens andre kun sender et avslag.

Derfor kan det være en idé å be om en begrunnelse i de tilfellene du ikke får en utfyllende forklaring på savslaget. Det gir mulighet for å endre søknaden, og dermed får du kanskje låne likevel.

Details

Slik hjelper refinansiering deg å bli kvitt dyr gjeld fra kredittkort

Stadig flere får kjipe brev fra namsmannen på grunn av dyre lån og gjeld fra kredittkort. Til og med de som bor i utlandet vil se at deler av lønnen blir trukket for å dekke inn det de skylder. Mange av oss har en tendens til å stikke hodet i sanden når regningene hoper seg opp, noe som bare betyr at problemene vokser og blir dyrere. Les videre dersom du er klar for å kvitte deg med den dyreste gjelden din.

Skaff deg full oversikt

Om du ikke allerede har god oversikt, skaff deg det. Finn frem penn og papir og sett opp en tabell med all gjeld du har. Du finner alle detaljer du trenger i regningsbunken din. Er du usikker kan du kontakte kreditorene og be de sende deg informasjonen du trenger.

Det avgjørende er å få greie på hvem du skylder penger og hvor mye. Det er også viktig å kjenne til kostnadene for hvert enkelt lån eller kreditt. I oversikten din bør du derfor ta med hva du betaler (eller skulle betalt) månedlig, og til hvilke rente- og gebyrkostnader.

Gjelden du bør prioritere

Kostnadene forteller deg hvilken gjeld som bør prioriteres. I utgangspunktet bør du alltid betale mest og raskest ned på den dyre kredittgjelden som koster deg mest. Som et eksempel kan vi tenke oss at du skylder følgende, med tilhørende effektiv rente:

  • 250 000 kr i studielån – effektiv rente 2,5%
  • 100 000 kr i billån med sikkerhet – effektiv rente 4%
  • 50 000 i smålån 1 – effektiv rente 20%
  • 40 000 i smålån 2 – effektiv rente 25%
  • 60 000 i kredittkort – effektiv rente 30%

De tre siste gjeldspostene skiller seg klart ut. Dette er gjelden som koster deg mest, selv om kanskje avdragene på både studielån og billån er høyere.

Teoretisk burde du dermed snu lista på hode, og konsentrere deg om å nedbetale kredittkortgjelden først. Deretter betaler du ned på smålånene. Studielån er det som haster minst, dernest alle lån med sikkerhet. Disse lånene koster prosentvis langt mindre enn usikret gjeld fra forbrukslån og kredittkort.

Prioriter alltid de dyreste kravene først

Den såkalte snøballmetoden for gjeldssanering er en effektiv måte å bli kvitt lånene på, og den gir en fin psykologisk effekt. Metoden tilsier at du skal prioritere å betale ned den minste gjeldsposten, deretter den nest minste, og så videre. Om vi fortsetter med eksempelet over som utgangspunkt, tenk deg at du blir kvitt smålån nummer 2 først. Lista er da kortere, og du får en positiv mestringsfølelse før du går løs på neste kreditor.

Ulempen med snøballmetoden er at den minste gjeldsposten er ikke nødvendigvis den dyreste. Å betale gjelden med høyeste effektive renten gir nemlig størst uttelling økonomisk. En oversikt over rentenivåene på norske kredittkort finner du blant annet hos Finansportalen, men kredittkortinfo.no kan óg anbefales. Vi mener derfor at du i vårt eksempel heller betaler ned kredittkortgjelden først, deretter smålån 2, smålån 1, og så videre.

Be om avdragsfritak

For å kunne fokusere på den dyreste gjelden, lønner det seg å betale mindre avdrag på øvrig gjeld. Kontakt kreditorene og be om avdragsfritak i en periode. Får du innvilget dette bruker du de pengene du da slipper å betale i avdrag, til å betale ekstra der kostnadene er høyest.

Du får neppe avdragsfritak i mange måneder, men alle monner drar uansett. Det er også en god idé å kutte i forbruket, og heller prioritere å bli gjeldfri raskere. Feriepenger, arv, bonuser på jobben, eller ekstrainntekter, er gode muligheter til å få fortgang i prosessen.

Refinansiere til lavere kostnader

Det finnes nesten alltid et billigere lån, uansett hvilken gjeld du har. Smålån og kredittkort har normalt de dyreste rentene du kommer borti. Samler du slik gjeld i en refinansiering er det gode sjanser for at du får en kraftig reduksjon i de effektive rentene. Du kan også sammenligne ratene for refinansiering flere steder, blant annet hos tjenesten refinansiere.net være en løsning. Den siden lister opp mange alternativer for de som trenger å slette/erstatte dyr kredittgjeld.

Selv om du refinansierer bør du sannsynligvis fortsatt prioritere å følge metoden vi beskrev ovenfor. Konsentrerer du deg om den dyreste gjelden, blir totalkostnadene alltid lavere til slutt.

Utvide boliglånet

Du kan refinansiere ved å utvide boliglånet dersom du har det. Et boliglån med sikring i boligen er normalt det billigste lånet du har. For å få utvidet lånet må du ha en gjeldsgrad som gir rom for opplåning. Det vil si boligen kan ikke være belånt med mer enn 85% av markedsverdien. Om banken gir deg utvidet lån avhenger også av betalingsevnen din.

Rammekreditt for å refinansiere

Et såkalt rammelån er et ekstra lån med boligen som sikkerhet, og den vanligste måten å utvide boliglånet. Rentene her er normalt litt høyere enn boliglånet, men fortsatt langt lavere enn det du har på forbrukslån, smålån og kredittkort. For å få et rammelån krever bankene ofte at boliglånet ikke overskrider 60% av boligens verdi.

Har du ikke bolig du kan stille som sikkerhet er neste mulighet de såkalte usikrede forbrukslånene. Kravene for å få et slikt lån er ikke all verden, og du kan bruke de til hva som helst, inklusive refinansiering. Aberet er at rentene er høyere enn lån med sikkerhet. Likevel vil de fleste forbrukslån av en viss størrelse være betydelig billigere enn smålån og gjeld på kredittkort.

Du vil ikke bare spare på lavere renter, men også på færre gebyrer når du samler flere gjeldsposter inn i ett enkelt lån.

Brukskreditter

En brukskreditt er en fiffig variant av forbrukslånet. Disse krever heller ingen sikkerhet, og rentebetingelsene fastsettes på samme måte som et forbrukslån. Fordelen er at du kun betaler renter for de pengene du faktisk bruker, selv om lånerammen din skulle være større enn behovet.

Derfor velger mange å ta opp en brukskreditt når de skal refinansiere, og gjerne når de samtidig har andre regninger som det haster å få betalt. Dette kan for eksempel være regninger til strøm, telefon, internett og lignende nødvendigheter.

Banker som kan være behjelpelige

Under har vi samlet et knippe banker som er relevante når du skal refinansiere uten sikkerhet i bolig. Felles for bankene er at de alle har store nok lån til å dekke de fleste behov. Husk at målet er å ha ett enkelt lån, fremfor mange smålån og gjeld fra opptil flere kredittkort. Sørg med andre ord for å låne nok til at du kan kvitte deg helt med den dyre gjelden, men lån helst ikke mer enn du trenger.

  • Bank Norwegian – her kan du låne inntil 600 000 kroner til refinansiering. Banken tilbyr gebyrfrie lån dersom refinansiering er formålet.
  • Ikano Bank – her er lånegrensen på 400 000 kroner. Ikano har blant de laveste gjennomsnittlige rentene i markedet for usikrede forbrukslån.
  • Instabank – denne banken har både forbrukslån til refinansiering, og brukskreditt (Instabank kaller brukskreditten for fleksibelt lån). Begge lån er på inntil 500 000 kroner.
  • OPP Finans – dette selskapet er blant de største og eldste innen forbrukerfinansiering og refinansiering uten sikkerhet. Lånegrensen er 500 000 kroner.
  • Komplett Bank – Komplett tilbyr kun brukskreditt uten sikkerhet, og har ingen nedbetalingslån. Kreditten er på inntil 500 000 kroner og kan brukes til refinansiering.

Viktig når du skal låne penger

Det gjelder selvsagt å finne det billigste alternativet når du skal låne, uansett hva formålet er. Variasjonen i rentebetingelser kan være store fra bank til bank, og i tillegg fastsettes rentetilbudene ut ifra en individuell vurdering av hver enkelt søker.

Derfor lønner det seg å innhente mange lånetilbud før du bestemmer deg. Velg alltid det lånet som gir lavest totalkostnader. Hos Obos.no finner du en guide til å velge riktig lån som du burde sjekke ut. Du kan enten søke selv til alle banker som har lånetilbud som er aktuelle for ditt behov, eller bruke en lånemegler. Lånemeglere innhenter tilbudene på dine vegne, uten at det går noe særlig mer tid. Meglerne er også gratis og uforpliktende å bruke.

Details