forbrukslån

Dette ser bankene på før de gir deg forbrukslån

Lurer du på om du vil få ja eller nei på søknaden om forbrukslån? Vi går igjennom alle faktorene bankene ser på før de gir deg svar. Mange av disse er det greit å være klar, både fordi du kan påvirke saksbehandlingen, og for å unngå å kaste bort tid på søknader om refinansiering hos banker du vil få nei hos.

Krav til alder

Det laveste alderskravet er at du er myndig, altså 18 år. Den grensen finner du kun i et fåtall banker. De fleste har enten 20 år, 23 år eller 25 år som laveste krav. Hos noen banker er ikke dette nødvendigvis ”hugget i stein”. En person på 24 år, som har god betalingshistorikk og betalingsevne, vil sannsynligvis kunne få innvilget et lån i en bank som opplyser at alderskravet er 25 år.

Mange banker oppgir også en øvre aldersgrense. I disse tilfellene er det vanlig at alderen pluss lånetiden ikke skal overstige for eksempel 80 år. Noen kan også ha for eksempel 75 år som maksimumsalder på nedbetalingslån uten sikkerhet. For andre grupper, slik som studenter med lån i Lånekassen er det spesielle regler som gjelder. Den akademiske nyhetssiden Khrono.no meldte forleden dag at Lånekassen vurderte å heve aldersgrensen for når studiestøtten forkortes. For øyeblikket er grensen satt til 45 år.

Krav til inntekt

For små lånesummer, og fra noen banker, finnes det ingen minstekrav til inntekt. Imidlertid forutsettes det at du faktisk har noe inntekt, og at denne er fast. Som inntekt regnes også trygd. De fleste banker setter imidlertid et minimumsbeløp. Variasjonene her mellom bankene er normalt mellom 100 000 kroner, og opp til 250 000 kroner hos de strengeste.

Inntekten og andre forhold innvirker på hvor stort lån du kan få, selv om du tjener nok til å klare minstekravet.

Krav til nasjonalitet og bosted

For å få et lån uten sikkerhet i en norsk bank må du enten være norsk statsborger, eller bosatt i landet dersom du har statsborgerskap i et annet land. Utlendinger må i tillegg ha fast adresse i Norge (må ha såkalt D-nummer). Det er også vanlig å kreve at personer som ikke er statsborgere har skattet i Norge i minst tre år.

Betalingshistorikk er også viktig

Nesten alle banker krever at søkeren ikke har betalingsanmerkninger eller aktive inkassosaker. Betalingsanmerkninger er noe som vil vises i de innhentede kredittopplysningene. Når det gjelder inkassosaker er bankene avhengige av ærlige svar i søknaden.

Kredittsjekket og kredittvurdert

De fire punktene ovenfor er noe du selv opplyser om i søknadsskjemaet. Det du oppgir blir kontrollert av banken når de behandler søknaden din. Dette er offentlig tilgjengelig og samles hos såkalte kredittopplysningsbyråer. Herunder innhentes også kredittscoren din, som er en utregning for å bedømme risikoen ved å låne deg penger. De innhenter også andre relevante opplysninger, slik som gjeld med tinglyst pant, og inntektsopplysninger fra skatteetaten.

Det første spørsmålet som banken avgjør om du i det hele tatt kan få låne. Dernest ser de på om lånestørrelsen er noe du vil klare å tilbakebetale.

Retningslinjer fra Finanstilsynet

I tillegg til sine egne rutiner og bestemmelser for utlån og vurdering av søkerne, må bankene forholde seg til myndighetenes retningslinjer. Finanstilsynet sørger for at bankene ikke bare går etter profitt, men også tar hensyn til at låntakere ikke skal få økonomiske problemer.

Dette er de mest relevante retningslinjene:

  • Låntakeren skal ikke ha en samlet gjeld på mer enn fem ganger brutto årsinntekt.
  • Låntakeren skal kunne tåle en renteøkning på minst 5 prosentpoeng av samlet gjeld.
  • Låntakeren skal penger til livsopphold etter at alle utgifter til lån er betalte, også etter en eventuell renteoppgang på inntil 5%.
  • Bankene bør unngå å yte usikrede lån med løpetid på mer enn 5 år.
  • Fleksible lån (rammekreditter), der hele kreditten er trukket/brukt, bør konverteres til nedbetalingslån med fem års løpetid.

Helheten av vurderingene avgjør

Den samlede vurderingen vil bestemme om du får låne, og hvor mye. Det du kan være oppmerksom på her er at selv om du møter alle kravene for å få låne i en spesifikk bank, kan du fortsatt få avslag. Som oftest har du da søkt om et lånebeløp som banken anser som uforsvarlig å låne ut. Noen banker gir da et lånetilbud på en lavere sum, mens andre kun sender et avslag.

Derfor kan det være en idé å be om en begrunnelse i de tilfellene du ikke får en utfyllende forklaring på savslaget. Det gir mulighet for å endre søknaden, og dermed får du kanskje låne likevel.

Author

urrangen@gmail.com