Folkefinansiering og forbrukslån – delingsøkonomien kommer for fullt

Snart kan du ta opp forbrukslån der pengene kommer fra naboen din. Og det uten at du trenger spørre naboen om å få låne. Crowdfunding, eller folkefinansiering som det heter på norsk, er et fenomen som kommer til å konkurrere med bankene.

Prinsippet bak folkefinansiering

At noe er folkefinansiert betyr kort og godt at mange bidrar til å finansiere et prosjekt, oppstart av selskap, utvikling av teknologi, kunstarrangementer, innsamling til et veldedig formål, eller hva som helst som krever penger. Det er ikke feil å si at innsamlingsaksjoner er en form for crowdfunding. Du kan selv be om å få folkefinansiert for eksempel en ny bil, om du er frekk nok til å avertere ønsket ditt. Spørsmålet er selvsagt om noen gidder å gi deg penger uten å få noe igjen.

En selvfølge at dette vil konkurrere med bankene

Å få noe igjen er nøkkelen når prinsippet skal tas ut i for eksempel bankmarkedet. Tenk deg at du har 100 000 kroner på sparekontoen din, der du får usle 2% renter i året i avkastning. Per i dag er renteinntektene så lave at den generelle prisøkningen i Norge gjør at sparepengene dine blir mindre verdt desto lenger de står på kontoen. Hva om du i stedet lånte de ut til noen som er villige til å gi deg hele 8% avkastning i form av renter?

Problemet er at du ikke har noen garanti for å få tilbake pengene. Her kommer selskap som Perx inn. De er allerede på markedet i Norge, og har som mål å bli store innen forbrukslån som er folkefinansierte. Perx er ingen bank, men mellomleddet mellom den som vil låne ut penger, og den som vil låne.

Risiko for den som låner ut penger

Funksjonen til slike selskap er å redusere risikoen til utlånerne, sørge for at de med lånebehov får finansiering, samt tjene en slant selv på formidlingen. Mellomleddet står dermed for kredittvurdering av låntakerne, på samme vis som en bank ville gjort det.

Likevel er dette en smule mer risikosport enn om en bank står for finansieringen. Risikoen ligger imidlertid ikke hos låntakeren, men hos de som skyter inn pengene. En bank tåler å tape på et forbrukslån eller to, mens for de som har sparepenger vil det svi langt mer om låntakeren ikke gjør opp for seg.

Muligheten for avkastning gjenspeiles i risikoen

Derfor kan vi forvente at folkefinansierte forbrukslån vil følge de samme prinsippene som de vi ser hos bankene når det gjelder fastsettelsen av rentetilbud. Personer som anses som kredittverdige får låne, men renteprosenten differensieres. Har du høy kredittscore får du lavere renter. For utlåneren betyr dette at de kan selv velge kategori av risiko. Er de grådige aksepterer de å låne ut til søkere med høyere risiko for mislighold enn de med lavere risiko.

Uærlige låntakere slipper ikke unna med én gang

Selskap som Perx vil ta saken videre, akkurat slik bankene gjør det, dersom lånene misligholdes. At det er privatpersoner som låner ut betyr ikke at ikke norsk lov gjelder. Inkasso kan iverksettes, betalingsanmerkninger registreres, og namsmannen kobles på saken. Men, i de tilfellene der gjelden ikke lar seg inndrive så lett, for eksempel fra personlige konkurser, kan investorene bli sittende igjen med svarteper.

Svenskene er allerede i gang

I Sverige har folkefinansierte forbrukslån vært en realitet siden 2014. Den største aktøren heter Lendify. Selskapet har formidlet over 1 milliard svenske kroner i forbrukslån til kunder som ikke ønsker å ta turen innom bankene. Det har de prestert i løpet av kun 18 måneder, og med en konstant og kraftig vekst hvert eneste år.

Lendify er en suksesshistorie så langt, og nye aktører vil inn på dette markedet. Så lenge du funker i Sverige, kan du være sikker på at det kun er et tidsspørsmål før vi ser det samme i Norge.

Har vært prøvd i Norge før

Utlån via folkefinansiering har vært prøvd ut i Norge av selskapet Trustbuddy. De tilbydde forbrukslån uten sikkerhet til et knippe mennesker, før stakk til Sverige etter en krangel med norske finansmyndigheter. I Sverige gikk de for øvrig konkurs i 2015. Da stod det igjen sure investorer som til sammen tapte over 300 millioner svenske kroner.

DNB er allerede mellomledd for folkefinansierte prosjekter

Folkefinansiering i bankmarkedet er ikke bare noe som passer til forbrukslån. Gjennom for eksempel DNBs portal Startskudd, og hos selskapet Folkeinvest kan du få finansiert mer forretningsartede prosjekter. Sistnevnte ble nylig stengt ned av Finanstilsynet, til stor forargelse hos norske gründere og næringslivsledere.

Det finnes også andre norske selskap som driver med det samme, innen ulike nisjer. I tillegg kan du få folkefinansiert all verdens idéer og prosjekter gjennom utenlandske mellomledd, som Kickstarter og GoFundMe.

Det at DNB er med og posisjonerer seg allerede nå sier litt om hvor bankmarkedet kanskje tar veien. I en digitalisert verden ser vi at gamle forretningsmodeller står for fall. Kanskje det samme skjer innen bank og finans?

Fremtiden blir nok en miks

Banker som Santander, OPP Finans og Bank Norwegian, alle blant de største aktørene for forbrukslån uten sikkerhet, trenger likevel ikke begynne å legge ned virksomheten med det første. Folkefinansierte lån har mange fordeler, og vil definitivt kunne konkurrere prismessig, men det er også en del ulemper for låntakerne. Blant annet at det er vanskelig å få lån så lenge det ikke finnes nok personer som er villige til å ta litt risiko.

Likevel er det temmelig brennsikkert at dette blir et akseptabelt alternativ etter hvert. Den kanskje mest positive virkningen kan bli at bankene får en ekstra konkurrent. Det vil kunne presse prisene på forbrukslån nedover, noe som vil komme deg og meg til gode.