Slik hjelper refinansiering deg å bli kvitt dyr gjeld fra kredittkort

Stadig flere får kjipe brev fra namsmannen på grunn av dyre lån og gjeld fra kredittkort. Til og med de som bor i utlandet vil se at deler av lønnen blir trukket for å dekke inn det de skylder. Mange av oss har en tendens til å stikke hodet i sanden når regningene hoper seg opp, noe som bare betyr at problemene vokser og blir dyrere. Les videre dersom du er klar for å kvitte deg med den dyreste gjelden din.

Skaff deg full oversikt

Om du ikke allerede har god oversikt, skaff deg det. Finn frem penn og papir og sett opp en tabell med all gjeld du har. Du finner alle detaljer du trenger i regningsbunken din. Er du usikker kan du kontakte kreditorene og be de sende deg informasjonen du trenger.

Det avgjørende er å få greie på hvem du skylder penger og hvor mye. Det er også viktig å kjenne til kostnadene for hvert enkelt lån eller kreditt. I oversikten din bør du derfor ta med hva du betaler (eller skulle betalt) månedlig, og til hvilke rente- og gebyrkostnader.

Gjelden du bør prioritere

Kostnadene forteller deg hvilken gjeld som bør prioriteres. I utgangspunktet bør du alltid betale mest og raskest ned på den dyre kredittgjelden som koster deg mest. Som et eksempel kan vi tenke oss at du skylder følgende, med tilhørende effektiv rente:

  • 250 000 kr i studielån – effektiv rente 2,5%
  • 100 000 kr i billån med sikkerhet – effektiv rente 4%
  • 50 000 i smålån 1 – effektiv rente 20%
  • 40 000 i smålån 2 – effektiv rente 25%
  • 60 000 i kredittkort – effektiv rente 30%

De tre siste gjeldspostene skiller seg klart ut. Dette er gjelden som koster deg mest, selv om kanskje avdragene på både studielån og billån er høyere.

Teoretisk burde du dermed snu lista på hode, og konsentrere deg om å nedbetale kredittkortgjelden først. Deretter betaler du ned på smålånene. Studielån er det som haster minst, dernest alle lån med sikkerhet. Disse lånene koster prosentvis langt mindre enn usikret gjeld fra forbrukslån og kredittkort.

Prioriter alltid de dyreste kravene først

Den såkalte snøballmetoden for gjeldssanering er en effektiv måte å bli kvitt lånene på, og den gir en fin psykologisk effekt. Metoden tilsier at du skal prioritere å betale ned den minste gjeldsposten, deretter den nest minste, og så videre. Om vi fortsetter med eksempelet over som utgangspunkt, tenk deg at du blir kvitt smålån nummer 2 først. Lista er da kortere, og du får en positiv mestringsfølelse før du går løs på neste kreditor.

Ulempen med snøballmetoden er at den minste gjeldsposten er ikke nødvendigvis den dyreste. Å betale gjelden med høyeste effektive renten gir nemlig størst uttelling økonomisk. En oversikt over rentenivåene på norske kredittkort finner du blant annet hos Finansportalen, men kredittkortinfo.no kan óg anbefales. Vi mener derfor at du i vårt eksempel heller betaler ned kredittkortgjelden først, deretter smålån 2, smålån 1, og så videre.

Be om avdragsfritak

For å kunne fokusere på den dyreste gjelden, lønner det seg å betale mindre avdrag på øvrig gjeld. Kontakt kreditorene og be om avdragsfritak i en periode. Får du innvilget dette bruker du de pengene du da slipper å betale i avdrag, til å betale ekstra der kostnadene er høyest.

Du får neppe avdragsfritak i mange måneder, men alle monner drar uansett. Det er også en god idé å kutte i forbruket, og heller prioritere å bli gjeldfri raskere. Feriepenger, arv, bonuser på jobben, eller ekstrainntekter, er gode muligheter til å få fortgang i prosessen.

Refinansiere til lavere kostnader

Det finnes nesten alltid et billigere lån, uansett hvilken gjeld du har. Smålån og kredittkort har normalt de dyreste rentene du kommer borti. Samler du slik gjeld i en refinansiering er det gode sjanser for at du får en kraftig reduksjon i de effektive rentene. Du kan også sammenligne ratene for refinansiering flere steder, blant annet hos tjenesten refinansiere.net være en løsning. Den siden lister opp mange alternativer for de som trenger å slette/erstatte dyr kredittgjeld.

Selv om du refinansierer bør du sannsynligvis fortsatt prioritere å følge metoden vi beskrev ovenfor. Konsentrerer du deg om den dyreste gjelden, blir totalkostnadene alltid lavere til slutt.

Utvide boliglånet

Du kan refinansiere ved å utvide boliglånet dersom du har det. Et boliglån med sikring i boligen er normalt det billigste lånet du har. For å få utvidet lånet må du ha en gjeldsgrad som gir rom for opplåning. Det vil si boligen kan ikke være belånt med mer enn 85% av markedsverdien. Om banken gir deg utvidet lån avhenger også av betalingsevnen din.

Rammekreditt for å refinansiere

Et såkalt rammelån er et ekstra lån med boligen som sikkerhet, og den vanligste måten å utvide boliglånet. Rentene her er normalt litt høyere enn boliglånet, men fortsatt langt lavere enn det du har på forbrukslån, smålån og kredittkort. For å få et rammelån krever bankene ofte at boliglånet ikke overskrider 60% av boligens verdi.

Har du ikke bolig du kan stille som sikkerhet er neste mulighet de såkalte usikrede forbrukslånene. Kravene for å få et slikt lån er ikke all verden, og du kan bruke de til hva som helst, inklusive refinansiering. Aberet er at rentene er høyere enn lån med sikkerhet. Likevel vil de fleste forbrukslån av en viss størrelse være betydelig billigere enn smålån og gjeld på kredittkort.

Du vil ikke bare spare på lavere renter, men også på færre gebyrer når du samler flere gjeldsposter inn i ett enkelt lån.

Brukskreditter

En brukskreditt er en fiffig variant av forbrukslånet. Disse krever heller ingen sikkerhet, og rentebetingelsene fastsettes på samme måte som et forbrukslån. Fordelen er at du kun betaler renter for de pengene du faktisk bruker, selv om lånerammen din skulle være større enn behovet.

Derfor velger mange å ta opp en brukskreditt når de skal refinansiere, og gjerne når de samtidig har andre regninger som det haster å få betalt. Dette kan for eksempel være regninger til strøm, telefon, internett og lignende nødvendigheter.

Banker som kan være behjelpelige

Under har vi samlet et knippe banker som er relevante når du skal refinansiere uten sikkerhet i bolig. Felles for bankene er at de alle har store nok lån til å dekke de fleste behov. Husk at målet er å ha ett enkelt lån, fremfor mange smålån og gjeld fra opptil flere kredittkort. Sørg med andre ord for å låne nok til at du kan kvitte deg helt med den dyre gjelden, men lån helst ikke mer enn du trenger.

  • Bank Norwegian – her kan du låne inntil 600 000 kroner til refinansiering. Banken tilbyr gebyrfrie lån dersom refinansiering er formålet.
  • Ikano Bank – her er lånegrensen på 400 000 kroner. Ikano har blant de laveste gjennomsnittlige rentene i markedet for usikrede forbrukslån.
  • Instabank – denne banken har både forbrukslån til refinansiering, og brukskreditt (Instabank kaller brukskreditten for fleksibelt lån). Begge lån er på inntil 500 000 kroner.
  • OPP Finans – dette selskapet er blant de største og eldste innen forbrukerfinansiering og refinansiering uten sikkerhet. Lånegrensen er 500 000 kroner.
  • Komplett Bank – Komplett tilbyr kun brukskreditt uten sikkerhet, og har ingen nedbetalingslån. Kreditten er på inntil 500 000 kroner og kan brukes til refinansiering.

Viktig når du skal låne penger

Det gjelder selvsagt å finne det billigste alternativet når du skal låne, uansett hva formålet er. Variasjonen i rentebetingelser kan være store fra bank til bank, og i tillegg fastsettes rentetilbudene ut ifra en individuell vurdering av hver enkelt søker.

Derfor lønner det seg å innhente mange lånetilbud før du bestemmer deg. Velg alltid det lånet som gir lavest totalkostnader. Hos Obos.no finner du en guide til å velge riktig lån som du burde sjekke ut. Du kan enten søke selv til alle banker som har lånetilbud som er aktuelle for ditt behov, eller bruke en lånemegler. Lånemeglere innhenter tilbudene på dine vegne, uten at det går noe særlig mer tid. Meglerne er også gratis og uforpliktende å bruke.